Det lyser i stille grender

Salmen «Det lyser i stille grender» er Jakob Sande sitt kanskje mest kjende dikt. Diktet finnes i juleheftet Jul i Sunnfjord frå 1931. Tittelen var «Julekveld». Jakob Sande satt ikke dette diktet særleg høyt. Når Lars Søraas tok kontakt med Jakob i 1948 for å bruke diktet i sin sangbok, hadde han glemt at han hadde skrevet julediktet.

Salmen «Det lyser i stille grender» er Jakob Sande sitt kanskje mest kjende dikt. Diktet finnes i juleheftet Jul i Sunnfjord frå 1931. Tittelen var «Julekveld». Jakob Sande satt ikke dette diktet særleg høyt og ble ikke inkludert i hans diktsamlinger. Når Lars Søraas tok kontakt med Jakob i 1948 for å bruke diktet i sin sangbok, hadde han glemt at han hadde skrevet julediktet.

Når diktet skulle trykkes i sangboka ble den femte strofen sløyfet. Siden den ikke varlitterært god nok. Sangen ble som regel utgitt med kun de fire første strofene. I salmebokutkastet fra 1981 kom «Det lyser i stille grender» med, men kun med fire strofer. De var da usikker på om det var Jakob Sande som hadde skrevet den femte strofen. Men da det var klart at han var opphavsmannen, ble det flertal i salmebok-komiteen i 1985 for å ta den femte strofa med i Norsk Salmebok. Strofen ble endret fra 1931-versjonen. Mellom anna vart myrkret endra til døden. De to siste strofene vart satt sammen til en lang periode.
Familien til Sande mente at kun de fire første strofene burde med inkluderes i salmeboken, sidan Jakob Sande selv hadde fjernet den femte. Det har også blitt en annen endring i Norsk Salmebok, nemlig at «tusende barnehender» har blitt til «tusene».

Tekst/Lyrics Det lyser i stille grender

Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender
mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens Frelsar,
som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute,
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen,
som alltid er ung og ny.

Den omdiskuterte femte strofen i 1931-utgaven

Songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt,
um barnet, Guds son og sonar
som myrkret for evigt batt.